17. april 2018, dagen som aldri vil bli glemt….
(Artikkelen er skrevet med tillatelse fra foreldrene)
Mange av oss er flinke til å planlegge kort- og langsiktig. De fleste av oss har vel opplevd at ting og livet ikke alltid går som planlagt. Det kan være ulike grunner til det.

Tirsdag 17. april skulle jeg som vanlig undervise det faste ensemblet jeg har i tillegg til elever på tirsdager. Denne tirsdagen kom bare en elev, den andre eleven hadde meldt frafall. Så vi ventet på den tredje og stusset da det viste seg at hun ikke kom. Vi syntes det var rart, hun pleide alltid å sitte utenfor i god tid. Hadde aldri opplevd at hun kom forsent noen gang. Vi pleide alltid å få beskjed hvis hun ikke kunne komme. Det ble heller en dobbelt spilletime.

Da jeg kom hjem tenkte jeg ikke noe mer på det, jeg orket ikke å lese mail denne dagen fordi jeg var veldig sliten.
Neste morning våknet jeg før 7 og tenkte: “nå må jeg sjekke mail, i tilfelle det skulle være noe viktig.” Det var en mail som fanget min oppmerksomhet med en gang. Den var sendt kvelden før kl 19:38. Jeg spratt opp av sengen på tross av hvor trøtt jeg egentlig var. Først tenkte jeg: “dette kan ikke være sant.” Jeg måtte lese mailen flere ganger før jeg skjønte hva som stod der. Jeg trudde jeg hadde lest feil, men jeg hadde ikke det….
Avsluttet livet stod det, uvirkelig….

Tårene trillet. Jeg skjønte ingenting. Det kan ikke være sant. Det første jeg gjorde var å ringe min sjef, rektor ved kulturskolen som har stilt opp for meg enormt i denne vanskelige tiden.

Jeg var i sjokk, alle var det. Hun var kun 14. år, livet hadde såvidt startet. Hun var en av de snilleste jeg visste om, alltid blid og fornøyd. Pliktoppfyllende til fingerspissene, alltid forberedt til timene og et musikalsk talent. Hun var for tiden en av mine mest talentfulle elever. Jeg kunne pushe henne til de mest utrolig tekniske og musikalske utfordringer. Den siste tiden og på siste spilletime spilte vi en duett av Mozart: Sonate for fagott og cello K292. Meget krevende på trombone. Helt fra første stund så jeg hennes enorme talent for trombone.

Det er nå 2 måneder siden dette skjedde og jeg var jo kun spillelæreren, hadde henne riktignok 2 ganger i uken i 7 år. Men dette har preget meg mye de siste 2 månedene, det er fortsatt meget sårt, uvirkelig og vanskelig å akseptere. Jeg tenker fortsatt dagelig på det.  Jeg tenker på foreldrene og familien, hvordan kommer man seg videre etter noe så fryktelig. Men jeg synes foreldrene har vært utrolig flinke.

Så  våren har ikke akkurat blitt som planlagt. Jeg var så heldig å bli spurt om å spille på minnestunden på skolen hennes og i hennes bisettelse. Takk for at jeg ble spurt og fikk æren av å gi mine siste musikalske toner til en dypt elsket elev. Alle mine elever er mine “reserve barn.”

Mange tanker surret i hodet den første tiden også i forhold til mine andre elever.  Sammen med mine elever (etter forslag fra en av mine elever) valgte vi å gjøre sommerkonserten om til en “magisk Disney aften” til ære for vår dypt savnende elev, venninne og korpsmusikant. Disney er jo en verden der alt ender godt til slutt. Jeg kunne ønske at verden i dag kunne være mer slik. Så min oppfordring er: Gled deg over andres suksess. Ikke vær misunnelig hvis andre lykkes mer enn deg. Følg med på hva som skjer rundt deg. Bry deg om andre. Se flere enn deg selv.

Så derfor samles vi til en drømmeverden vi vet hun ville satt enormt stor pris på. Hun elsket Disney, kostymer, musikken og trombonen. Det blir fremførelse med mange av Disneys perler som jeg vet var blant hennes favoritter. Musikantene har også bidratt med flotte tegninger av ulike Disney karakterer. Vi får under konserten møte mange av de kjente Disney karakterene.

Så altså: en “magisk Disney aften” med mine nydelige grovmessingelever fra Bærum kommunale kulturskole tirsdag 19/6 2018 kl 18:00 i Kunnskapssenteret i Kammersalen, akkompagnement av den brilliante Maria Hansli

Til minne, jeg savner deg og er utrolig glad i dag!
Vel møtt til vår drømmeverden!

2 Thoughts to “En uhelbredelig sorg”

  1. Aslak Smedal

    Veldig godt skrevet og jeg tror du setter ord på det mange av oss følte da vi også leste den e-posten. Det føles helt uvirkelig og det skal ikke være sånn at man mister et barn på en slik måte. Jeg må si at jeg er imponert hvordan foreldrene har taklet denne vanskelige tiden. Konserten igår ble hyggelig til tross for at vi minnes en dypt savnet musiker og flott jente.

    1. harriethildebrno

      Takk, ja jeg er imponert også.
      <3

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.