Kategori: Instrumentalpedagogikk

17. april 2018, dagen som aldri vil bli glemt….
(Artikkelen er skrevet med tillatelse fra foreldrene)
Mange av oss er flinke til å planlegge kort- og langsiktig. De fleste av oss har vel opplevd at ting og livet ikke alltid går som planlagt. Det kan være ulike grunner til det.

Tirsdag 17. april skulle jeg som vanlig undervise det faste ensemblet jeg har i tillegg til elever på tirsdager. Denne tirsdagen kom bare en elev, den andre eleven hadde meldt frafall. Så vi ventet på den tredje og stusset da det viste seg at hun ikke kom. Vi syntes det var rart, hun pleide alltid å sitte utenfor i god tid. Hadde aldri opplevd at hun kom forsent noen gang. Vi pleide alltid å få beskjed hvis hun ikke kunne komme. Det ble heller en dobbelt spilletime.

Da jeg kom hjem tenkte jeg ikke noe mer på det, jeg orket ikke å lese mail denne dagen fordi jeg var veldig sliten.
Neste morning våknet jeg før 7 og tenkte: «nå må jeg sjekke mail, i tilfelle det skulle være noe viktig.» Det var en mail som fanget min oppmerksomhet med en gang. Den var sendt kvelden før kl 19:38. Jeg spratt opp av sengen på tross av hvor trøtt jeg egentlig var. Først tenkte jeg: «dette kan ikke være sant.» Jeg måtte lese mailen flere ganger før jeg skjønte hva som stod der. Jeg trudde jeg hadde lest feil, men jeg hadde ikke det….
Avsluttet livet stod det, uvirkelig….

Tårene trillet. Jeg skjønte ingenting. Det kan ikke være sant. Det første jeg gjorde var å ringe min sjef, rektor ved kulturskolen som har stilt opp for meg enormt i denne vanskelige tiden.

Jeg var i sjokk, alle var det. Hun var kun 14. år, livet hadde såvidt startet. Hun var en av de snilleste jeg visste om, alltid blid og fornøyd. Pliktoppfyllende til fingerspissene, alltid forberedt til timene og et musikalsk talent. Hun var for tiden en av mine mest talentfulle elever. Jeg kunne pushe henne til de mest utrolig tekniske og musikalske utfordringer. Den siste tiden og på siste spilletime spilte vi en duett av Mozart: Sonate for fagott og cello K292. Meget krevende på trombone. Helt fra første stund så jeg hennes enorme talent for trombone.

Det er nå 2 måneder siden dette skjedde og jeg var jo kun spillelæreren, hadde henne riktignok 2 ganger i uken i 7 år. Men dette har preget meg mye de siste 2 månedene, det er fortsatt meget sårt, uvirkelig og vanskelig å akseptere. Jeg tenker fortsatt dagelig på det.  Jeg tenker på foreldrene og familien, hvordan kommer man seg videre etter noe så fryktelig. Men jeg synes foreldrene har vært utrolig flinke.

Så  våren har ikke akkurat blitt som planlagt. Jeg var så heldig å bli spurt om å spille på minnestunden på skolen hennes og i hennes bisettelse. Takk for at jeg ble spurt og fikk æren av å gi mine siste musikalske toner til en dypt elsket elev. Alle mine elever er mine «reserve barn.»

Mange tanker surret i hodet den første tiden også i forhold til mine andre elever.  Sammen med mine elever (etter forslag fra en av mine elever) valgte vi å gjøre sommerkonserten om til en «magisk Disney aften» til ære for vår dypt savnende elev, venninne og korpsmusikant. Disney er jo en verden der alt ender godt til slutt. Jeg kunne ønske at verden i dag kunne være mer slik. Så min oppfordring er: Gled deg over andres suksess. Ikke vær misunnelig hvis andre lykkes mer enn deg. Følg med på hva som skjer rundt deg. Bry deg om andre. Se flere enn deg selv.

Som instrumental lærer er det også viktig å skape et godt sosialt miljø, dette gjør musikantene tryggere og interesserte til å yte maksimalt. Vi har flere år nå att som tradisjon å samles hjemme hos med 2 ganger i året for å hekle og kose oss med kake ol. Tradisjonen tro er at noen elever kommer litt før og hjelper til med kakebaking. De sier de får lov til å gjøre mer i bakingen hos meg enn hjemme 🙂

For mange er høydepunktet å kose med mine to katter. Selv for Baltus som liker masse kos blir dette i meste laget 🙂 Men vi koser oss. Dette er en fin avslutning før vi tar sommerferie 🙂

Det har vært tre utrolige spennende år og følge min elev på euphonium ved St. Hallvard videregående skole. Jeg har gjort så godt jeg kan med å inspirere til utvikling og hardt arbeid.
Jeg er utrolig glad for at eksamen gikk utrolig flott.
Gratulerer! Jeg er stolt av deg!

Det er spennende å undervise ved musikklinjen. Jeg underviser hovedinstrumentet euphonium ved St. Hallvard videregående skole. I dag innebar jobben å være sensor på hovedinstrument eksamen, euphonium ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Det var spennende å komme hit å oppleve en nye skole, se hvordan nivået er her forhold til mine elever. Gøy dag på jobben.

Påskeferien kom fort og var fort over. Tiden før høytidene er travel, men spennende. Påskeferie er en av de beste feriene jeg vet om. Etter påske går vi mot lysere, varmere og gladere tider 🙂

Jeg hadde tre fine konserter de tre siste dagene før ferien startet. Jeg er meget stolt over mine elevers og medkollegaers elevers prestasjoner på konserten før påske. Det ble også to flotte konserter med elevene fra «Blås i skolen». Det er innponerende hvor mye repertoar man kan putte inn på 3. trinnet i løpet av kun 4 ukers undervisning og i tillegg har de ikke med seg instrumentet hjem. Alt er gehør basert og det er helt klart at notetsresset kan vente noen måneder når de starter som nybegynnere. Det er mye å tenke på for en 7 åring når de skal lære seg å holde instrumentet, blåse, pust og skape en fin lyd/musikk. Det er klart at noter i tillegg hemmer progresjonen endel.

Starten på 2018 startet som en eksplosjon av etterspørsel noe jeg setter enorm pris på. Det har vært og er mye ekstra freelance jobbing. Jeg gleder meg til fortsettelsen og 2018 viser seg til å bli et bra år. Nå er det bare å øve og stå på videre.

Det er bare å ta kontakt hvis du skulle trenge tips på instrumentet, trenge en musiker til ditt bryllup, jubileum ol. Og hvis du skulle trenge en musiker til en begravelse. Jeg er også disponibel som dirigent ved prosjekter el.

PS! Hjemmeside fornyelsen har vært lagt litt på is siden det har vært litt hektisk, men starter gjeve og trutt med dette snart igjen.

En kick off innføring av hvordan det er å spille et blåseinstrument. Alle 3. klasser i Nittedal får besøk av Nittedal kulturskole 2 ganger i uken i 4 uker hvor vi tar for oss kornett. På tross av at de ikke får med seg instrumentet hjem, klarer nesten alle å lære seg 9 sanger. Det er jo fantastisk etter bare 4 uker. Vi bruker sang, rytme og bevegelse ved innøvingen. All innøving er gehør basert. Hvert prosjekt avsluttes med en konsert for skolens 1. og 2. klassinger og en for foreldre og skolens korps. Blås i skolen kan selvsagt ikke ta plass istedenfor instrumentalopplæringen hvor man kun er 1-2 elever på time med en spesialist på hovedinstrumentet, men en motivasjonsfaktor for å få flere til å ha glede av å spille et instrument. Og ikke minst skape positivitet over hvor viktig musikk er for barn/unge og voksne. For man kan aldri klare å skape samme kvaliteten på det spilletekniske med slik store grupper. I starten da jeg jobbet med samme type prosjekt på Stabekk i Bærum var det ganske problematisk for meg å akseptere og helt imot prinsipper å gå så fort frem. Og samtidig overse endel tekniske grunnleggende ting som jeg er meget nøye med i grunnopplæringen.

Jeg liker å finne på nye type konserter, prosjekter ol som jeg kan utfordre meg selv og elevene.
Vi hadde en fin Disney konsert før sommerferien.
Jeg er fornøyd med at jeg etter lang tenketid, satte sammen min egen nybegynner bok. Jeg er meget fornøyd med resultatet med nivået elevene nådde. Jeg vil begynne å utarbeide denne boken videre til våren/sommeren.
Det var også meget spennende å få besøk av Brad Edwards til kulturskolen. Han har mange fine innfallsvinkler for å få det beste ut av musikantene. Det var veldig interessant å se.